Svalbard 2012

Da var endelig dagen der hvor vi hundejentene skulle reise sammen til Svalbard! For mange av oss har det egentlig ikke rukket å synke inn at vi faktisk har vært der. Tida fram til Svalbard turen og oppholdet der har gått alt for fort. Men nå skal jeg fortelle min versjon av Svalbard turen.

Alt  begynte søndag 12.02. Da startet vår reise til Svalbard. Ved ankomst Svalbard sto flybussen og ventet. Vi lastet om bord bagasje og mennesker på bussen og reiste mot hotellet. Noen av oss hadde vært inne på nettet og sett på bildene av hotellet, men jeg hadde aldri sett for meg at det skulle være så fint og gjennomført. I resepsjonen ble vi delt inn på rom og på nøklene hang det et tyggebein.

På kvelden holdt ei dame foredrag om hvordan det var å være fangst kvinne på Svalbard i ett år. Veldig spennende og masse fine bilder.

Mandag 13.02 ble vi hentet av bussen som skulle ta oss opp til Basecamp’s hundegård. Den huser 96 hunder. Til og med her var det ordentlig fangstmann stil og atter en gang var vi imponerte. Vi fikk litt informasjon og begynte etter hvert å laste sledene og sette hundene inn i spannene. Halve gruppa gikk på ski opp og min gruppe kjørte spann. Vi hadde fått beskjed om at det var ganske vanskelig utkjøring fra hundegården og vi som skulle kjøre gruet oss litt, men vi fant fort ut at vi har vært borti større utfordringer her hjemme i Malangen!

Når vi hadde ankommet Bolterdalen og isbreen vi skulle sove på satte vi opp telt, langkjetting til hundene og gravde latrine. Standard prosedyre for oss hundeelever. Etter hvert kom resten av gjengen som hadde hatt en litt tøff tur på ski opp, så da var det klart for middag, isbjørnvakt og å finne frem soveposen og lade opp til neste dag.

Tirsdag 14.02 skulle vi kjøre spann og vi alle gledet oss til å ha vårt eget spann sammen med en annen elev. Vi satte inn hunder og gjorde oss klare til å kjøre. I sleden hadde vi reinskinn, sovepose, lunsj, varmt vann og litt sjokolade så det skulle bli ekstra godt å sitte i sleden. Vi kjørte fra Bolterdalen og ned til Reindalen hvor vi skulle bytte og kjøre tilbake. Siden det fortsatt var mørketid på Svalbard var det utrolig fint å se sollyset som snek seg over fjelltoppene på vei ned til Reindalen. På tur tilbake hadde det rukket å bli mørkt og over fjelltoppene så vi nordlyset danse for oss.

Tilbake til leiren var det igjen tid for middag, og før vi skulle legge oss tok guiden oss med inn i isbreen. Det var helt utrolig fint nede der. Og varmt i forhold til ute.

 Vi gledet oss veldig til neste dag for da skulle vi sove i en gamme som var nede i hundegården.

Onsdag 15.02 skulle vi pakke sammen og forflytte oss tilbake til hundegården og gammen. Vi pakket sammen teltene og tingene våre. De som skulle kjøre hund ordnet med hundene og vi som skulle gå på ski begynte å forflytte oss nedover fra isbreen. Når vi hadde kommet ett stykke nedover kom de som kjørte hund. Ei mistet spannet sitt og Stian reagerte som en vær hundekjører ville reagert. Han hoppet på sleden, men det som er så utrolig med det er at på seg hadde han ski, staver, pulk med sekk og utstyr og geværet på ryggen. Han klarte å stoppe spannet og jeg tror han var litt kry i etterkant.

Vel nede fikk vi installert oss i gamma. Vi la frem soveposer og la oss ned for å slappe av litt før vi skulle lage middag og være med på foring av hundene. Stian sa han måtte stikke til byen og ordne noe angående museet vi skulle på dagen etter. Etter langt om lenge og lenger enn langt og mye prat på at vi hadde lyst på cola og potetgull og hvor godt det hadde vært, kommer Stian inn døra med ett brett med cola. Hele gjengen hyler rett ut. Stian går ut igjen og med seg denne gangen hadde han 12 pizzaer fra kroa i Longyearbyen. Det må være den beste overraskelsen noen sinne. Og det var utrolig godt med pizza og cola etter to netter ute på breen.

Torsdag 16.02 var det tid for å reise tilbake til hotellet. Høydepunktene for denne dagen var snøscooter tur og biff middag på hotellet. Alle gledet seg kjempe masse til snøscooter turen. Da guidene kom sa de at en måtte trekke seg og fikk dessverre ikke bli med på turen. Silje var den første som trakk seg og fikk dessverre ikke bli med oss å kjøre. Da vi kom fram til der vi skulle få utdelt klær sa guiden at en til måtte trekke seg og da trakk Tanja seg. Grunnen til at de måtte trekke seg var at det var så få som hadde førerkortet og at de måtte ha ett vist antall med scootere uten passasjer i tilfelle det skulle skje noe. Tine følte seg ikke i form og da måtte enda en person si ifra seg den scooter turen. Da var det Live som sa at hun kunne trekke seg. På vei tilbake sa guiden at vi måtte være en veldig sammensveiset gjeng. Og at vi var veldig flinke til å hjelpe hverandre og unne hverandre det beste. Han sa vi måtte takke jentene som ikke fikk vært med på turen. Jeg må si jeg er veldig stolt av å kjenne sånne supre jenter som er villige til å unne oss turen og gleden.

Etter scooterturen var det biffmiddag som smakte utrolig godt for slitne jenter. Etter middagen hadde vi et foredrag om basecamp og hva de står for. Vi var veldig slitne før foredraget, men han som holdt foredraget var en morsom fyr og vi alle lå nesten på gulvet i latterkrampe.

Fredag 17.02 var dagen vi skulle hjem. Men før vi skulle sette oss på flyet skulle vi innom Svalbard museum. Der var det masse forskjelllige utstoppede dyr og masse historie om Svalbard. Etter museet fikk vi lov til å shoppe og ta en siste titt på Longyearbyen.

Det har vært en helt utrolig reise og jeg klarer ikke beskrive med ord hvor fantastisk den opplevelsen her har vært! Og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått oppleve dette sammen med de fantastiske jentene i hundeklassen.

Betina

Kolonnen med hundespannBlåtime på Svalbard