Årets siste tur gikk til Dividalshytten. Hvor vi hadde mørketidstapas, dvs at vi skulle feire mørketiden ankomst med det viltet vi hadde skutt i løpet av året. Elevene lagde en herlig haregryte med trollkrem til desser. Målet var også å nyte mørketiden og dens atmosfære. Her kan dere lese noen av elvenes egne ord fra en av dagsturene;

Vi kom opp på toppen bak dividalshytten, de få strålene som solen fikk over kanten lyste opp hele dalen. Det var et fantastisk lys over grensen mot Sverige og over Dividalen nasjonalpark ble det dannet et svakt rosa lys. Dette beviser at mørketiden ikke er bare mørk og trassig, men at når det er lys, er det fantastisk. Nærmest en magisk følelse. Mens vi nøt den flotte utsikten fra fjellet, kom kulden sigende inn i kroppen. Etter noen bilder snudde vi nesene nedover igjen og gikk ned fra den hvitkledde toppen. Vi kom ned til litt furuskog og tyribålet ble tent. Her ble det siste lyset fra horisonten nyt til det fulle.

Skrevet av Hermann Slinger og Anne Holmeng